mai 2014

Ingenting er feil

Jeg er skadet for livet. Skulle nske jeg aldri hadde gtt igjennom triste og vonde ting. Som miste noen. Noen utrolig nre mennesker. Jeg lurer s p hvordan person jeg hadde vrt da.
Hadde de hormonelle sammenbruddene mine vre mindre? Ville jeg vrt lykkeligere? Gladere?
Jeg ville selvflgelig vrt gladere. For jeg gr hver dag og tenker p hvor jvlig det er aldri f se pappa igjen, og det aldri f se kompisen min, Glenn, igjen. Det er som et slag i trynet vite at livet mitt og mange andres ikke er perfekt. At det alltid er en vond tanke som kommer opp i hodet til veldig mange hver eneste dag. S urettferdige ting tenke p. Man tenker p hva vi kunne gjort annerledes. Hva vi kunne ha sagt fr de dro ifra oss og hvor hardt vi ville ha klemt de uten slippe, en aller siste gang.
Man kan si at man har det vondt av og til, men man innrmmer aldri at man faktisk sliter. slite psykisk. faktisk ikke vite om det er normalt eller om man faktisk trenger ordentlig hjelp og sttte. ikke ha noen rundt seg som forstr eller gir deg et ekstra spark i baken for f deg i rette hender. Det er tft. Utrolig tft. Hva skal man si eller gjre for bli forsttt? Alle takler ting p s utrolig mange forskjellige mter.
Jeg har gtt igjennom sorg en utrolig lang periode og er enda ikke ferdig. Man blir aldri ferdig. Jeg vet akkurat hvordan jeg reagerer p ting og jeg vet hva jeg fler for gjre ogs. Ingen kan dmme meg for mten jeg takler ting p eller hvordan mte jeg srger p. Jeg stenger meg som oftest inne og vil helst ikke vre i store folkemengder, med mindre jeg er beruset. Jeg tar meg som oftest ei flaske vin i slike tilfeller. Det er ikke feil gjre det. Ingen kan fortelle meg at det er feil.
Dagen etter pappa dde var jeg p fest. Og det var det eneste som "hjalp" meg litt. Det er slik jeg takler ting p. at visse personer skal komme fortelle meg at jeg gjr ting feil i en slil situasjon kan faktisk drite dra. Er det noen som gjr en feil s er det dem som forteller deg at det er feil.

Min awesome hobby

Haha.
Jeg har utrolig stor interesse for sminke. Har alltid hatt det. Siden frste dagen jeg tok en sminkekost i hnden, har jeg vrt avhengi av trylle fram nye ting med sminkekostene.
Jeg hadde en stor pause med det en stund, og brukte s og si null sminke. Gikk litt i protest mot at jeg egentlig ikke syntes s mye om sminke. Syntes vel egentlig det var noe tull som aldri skulle ha blitt oppfunnet.
Har samme mening idag, bare p en annen mte. Jeg liker det naturlige, og g uten sminke m vre det mest fantastiske som finnes. Men likevel s ser jeg p sminke som en slags kunst. At man kan fremheve fine trekk man har i ansiktet, eller gjre ting man ikke er s fornyd med bedre. Det er ikke snakk om gjre helt om p utseende og dekke over alt du har av naturlig skjnnhet. Men jeg syns det handler litt om f en litt bedre selvtillit og fle seg vel. Nr det allerede er oppfunnet s kan vi like s godt "gjre det beste ut av det".
Jeg har lenge vurdert ta makeup linje og utdanne meg som makeupartist. Men har alltid lagt den drmmen p hylla, i og med at det er lite jobber f. Da m jeg i hvert fall reise langt. Og det har jeg ikke alltid vrt s interessert i. Men n har jeg forelpig tenkt til ha det som hobby, ved siden av det jeg etterhvert kommer til jobbe med. Tror jeg etterhvert vil bruke bloggen til en slags makeup blogg. Tror det hadde vrt sykt gy!
Men m natte n! God natt.