Desember 2012

Drømmene mine

Hver eneste natt drømmer jeg om pappa.
Drømmer med koder og drømmer med svar. Jeg våkner alltid med er smil om munnen og er kjapp med å fortelle om drømmen til enten mamma eller min kjære. Det er så godt å vite at pappa er her, selv om han ikke er her fysisk. Jeg har aldri hatt en så god følelse på noe slikt før.
Jeg snakker med han i drømmene mine. Og jeg kjenner at tårene presser på av glede akkurat nå. Det er pappaen min! Det er han, jeg bare vet det! Jeg savner han så, derfor er det godt jeg får snakket litt med han i drømmene mine. Skulle ønske jeg kunne sove for alltid og snakke og drømme med pappaen min bestandig.

Jeg har mange gode venner. Men i slike situasjoner som dette er det lett å se hvem som er ekte og hvem som er falske. Selv om det er vondt, er det litt godt også. Har ikke noe mer å si om det enn at til syvende og sist så er de deg selv du burde stole på.

Skuffet

Det høres kanskje teit ut, men jeg har faktisk fått nok av å være grei.
Jeg er lei av å være oversnill og gjøre så mye for andre uten å få en dritt tilbake. Det er så urettferdig. Jeg trodde det skulle lønne seg, og det gjør det jo såklart for noen. Noen ser det, og gir tilbake, imens andre bare gjør ting verre og går heller andre veien. Kjenner jeg koker. Det er ikke rettferdig at jeg skal være den som er grei, ordner opp for alle og sørger for at ingen blir etterlatt. Jeg har vært en så god venn i så lang tid og egentlig så føler jeg at det nesten skal være MEG som skal bli "dulla" med og være den som blir passa litt på. Jeg har det utrolig hardt og vondt. Men det virker som om at når det har gått 2 uker så er alle sår grodd.
Alt blir bare mye verre når en i tillegg får et slag i ansiktet av mennesker som står deg så nær, og som faktisk har sagt de "er der for meg". Jeg er så ekstremt skuffa. Dårlig, dårlig.

Bad day

Nok er nok. Endelig har jeg skjønt det og er ferdig med å gruble. Jeg har fått nok av tull, falske mennesker, løgner og bortforklaringer. ALT rett og slett.
Mennesker er så patetiske. I det ene øyeblikket skal de være der for deg når situasjonen er som den er, men snakk om å være falsk. KJØSS MÆ I RØUA.
Er så sint som en okse. Fulle folk, for noen påståelige og idiotiske mennesker. I hvert fall når de skal komme å fortelle meg gang på gang ditt og datt med hvordan situasjonen er, og at jeg er sterk blablablablaaaa....
MEN, det holder å si det 1 gang. Blir en god stund til jeg stikker ut igjen. Merker det må roe seg litt. Jeg prøver å gå ut å ha det gøy for å sette virkeligheten og det vonde litt på siden. Men neida, det er ikke mulig.
Mennesker ass. Jeg er så perfekt.
Neida, men sånn som det er nå så har jeg kun vært god og snill mot alle rundt meg, for jeg har faktisk sett livet litt på en annen måte nå. Ta vare på dine nærmeste og vær hyggelig og grei med dine medmennesker, selv om de egentlig ikke bryr seg bæret og ikke gjør en dritt tilbake. Amen!

Sorg er som en firkant

Før fikk jeg alltid vondt i magen når mamma ringte. Det første som slo meg var "Nå har det hendt noe med pappa."
Den følelsen har enda ikke forsvunnet. Jeg føler det enda er noe som er galt med pappa når mamma ringer, bare det gjør enda vondere i magen når det går opp for meg at det ikke er noe sånn snakk om pappa lengre.

Jeg overlever. Jeg lever i en utrolig god familie og vi holder sammen. For dette skal vi klare. Det siste pappa vil er at vi ikke skal klare oss. For vi skal det. Vi har så utrolig mange gode mennesker rundt oss som hjelper til og er der for oss. Tusen takk igjen til alle dere vakre mennesker der ute som har stått opp så mye for meg og familien min. Setter utrolig stor pris på det.
Savner pappa noe helt ubeskrivelig mye.
Sorg kan beskrives med en firkant. En firkant er ikke lett å rulle på. Men etter hvert slipes kantene. Og kanske etter noen år så er firkanten blitt til en rund ball.

Random

Jeg er treningsnarkis.
Men kjenner at jeg trenger litt smålig påfyll av motivasjon. Etter helgas godsaker så mister jeg motivasjon. Er så dumt! Skal aldri drikke eller spise chips igjen!
Neida. Men hater å få vann i kroppen, så det ser ut som jeg er 10kg feitere igjen. Heldigvis er det på vei ut igjen. (Hahah)
Til dere som lurer hvordan det går; utrolig opp og ned. Jeg har det bra, men jeg sørger mye. Savner pappa.... Det er kjempevondt.
Jeg er så utrolig gla i mammaen min. Hun lyser opp dagen min. Hun er fantastisk bra. Helt sykt hvor bra mamma hun er. All respekt til henne!

Memories

Minner er noe som aldri forsvinner

Verste dagen i mitt liv

Jeg trodde dagen pappa døde ville være den verste dagen i historien, men der tok jeg feil.
Begravelsen var så fin, men samtidig så utrolig sorgfull at jeg var i sjokk så og si hele begravelsen. Jeg husker svært lite. Det er så ekstremt. At det finnes en følelse som kan gjøre så utrolig mye vondt både psykisk og fysisk. Jeg har aldri vært så såret, knust og trist før, og jeg har aldri følt meg så i dårlig form som disse sorgfulle dagene. Sorg er en sykdom. Og jeg kan faktisk innrømme og si at jeg synes det er en av de verste sykdommene. Utenom kreft da, som faktisk utvikler denne sykdommen. Helvetes kreft. Jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg hater kreften og Gud. Aldri skal jeg ha noe som helst tro på at kreften vil bli utrydda eller at Gud finnes.
Jeg skal ikke uttale meg om hva jeg mener om prestens budskap og det han sa enda, men kan si at jeg er glad jeg ikke er kristen lengre.
Pappa fikk verdens fineste begravelse. Og jeg angrer ikke et sekund på at jeg spilte og sang for deg i begravelsen. Ordene jeg sang er som skapt for deg. Samtidig var det deilig å vite at det som var i kisten ikke var deg, men kun er skall. Jeg vet du sitter her med meg akkurat nå. Jeg vet du er stolt. Og jeg er stolt av deg også. Det er godt å vite at du er her og at jeg iblant kan føle er nærvær. Men samtidig er jeg ikke fornøyd. Skulle jo selvfølgelig ønske du var her fysisk. At jeg kunne få de store bamseklemmene dine flere ganger og høre din stemme flere ganger. Jeg tror enda jeg hører deg fra underetasjen iblant, men det gjør så vondt å vite at jeg tar feil. Jeg går enda rundt og håper og tror at du skal komme inn døra en dag. Bare en siste gang! Men det er umulig. Så ufattelig urettferdig.
Jeg savner faktisk at vi krangler. Du kjefter, jeg skriker. Vi var så like. Det har jeg alltid blitt fortalt. Og da flere sa til meg at det var som om presten beskrev meg i kirka, da de egentlig beskrev deg, ble jeg så glad!
Jeg lurer så fryktelig på hvor jeg skal gjøre av meg og om jeg kommer til å klare 3.klasse. Jeg er virkelig i sorg. Jeg prøver å tenke på andre ting, tenke på at du har det bra og at du er rundt meg. Men med en gang jeg får se bilder av smilet ditt, tanken av hva vi alltid gjorde sammen og tanken av stemmen din. Det er så vondt. Jeg vet ikke hva mer jeg skal si. Takk for støtten, selv om det ikke hjelper så utrolig mye. Ærlig sagt! Men jeg vet at om jeg ikke hadde hatt den gode klassen min, venninnene mine, Sergej, mammaen min og litt av familien min, så hadde jeg ikke levd. Jeg har hatt null livsglede i det siste og har rett og slett hatt lyst å bare avslutte alt og reise til pappa. Men jeg vet at det ville pappa blitt utrolig lei seg for. Så jeg har bestemt meg for at livet mitt skal handle om kun å gjøre pappa stolt og leve for han.
Takk for 19 fantastiske år. Takk for at du var pappaen min, og som du alltid vil være! Hvil ifred <3

Svar på spørsmål

Går det bra med deg?
Veldig opp og ned. Jeg er veldig ustabil, kan begynne å gråte når som helst og skifter humør før man får sagt bø. Men det har gått overraskende bra, bedre enn jeg hadde trodd, selv om det laangt ifra går bra. Tror igrunn det blir verre etterhvert når alt går opp for meg.

Hvor i militæret vil du. Sjø,luft ellerhæren? Vil du ta utdannelse, eller vanlig førstegangstjeneste?
Jeg vil i marinen, altså i sjø. Først og fremst vanlig førstegangstjeneste. Tror neppe det blir noe mer etter det, men får vel se om jeg liker meg.

Hvordan er det å bli russ i år?
Konge!

Fortell om din største flause?
Jeg kommer ikke på noe i farta..

Fortell litt om hvordan du ble kjent med typen din?
Har skrevet om det før, men det var vel på den andre bloggen. Men kort sagt så var jeg mye rundt å "rånte" på mopeder og slikt med gutter når jeg var yngre, og det var der jeg traff han igrunn. Så flørta han så meget med meg på nettby osv. Han var til og med så modig og frekk av han lot seg sove hos meg uten at jeg kjente han så godt eller det var noe mer enn bare venner. Jeg turte jo ikke si nei! Hehe. Men det ble jo oss til slutt. Må jo innrømme jeg falt litt for drittungen.

Si 5 positive ting om deg selv?
Hater dette. Hmm.. Snill, energisk, livlig, sporty, ærlig? Sånn.

Synes du jeg er awsome?
Du er ganske awesome ja, Melissa :)

Hvor mye er det tatoveringene dine har kostet, hver og enkel?
Håndleddet: 600, ribbebeina+fingen: 800 og skuldra: 500.

Ja, jeg har bursdag..

Skal være helt ærlig. Jeg hater denne dagen. Jeg blir 19 år, men hva så? Kan ærlig si jeg er lei av den dullinga og smiskinga. Det blir litt too much. Selvfølgelig er jeg utrolig glad for at dere er så gode og snille mot meg. Men når dere har sagt jeg er sterk 5 ganger, så tror jeg det holder i massevis.
Jeg prøver ikke være utakknemlig eller noe sånn. Men vil dere være greie med meg kan dere ikke heller være litt normale og la meg få lov til å prøve å komme videre? Isteden for; "Omg, du er så sterk, modig, best og jeg ser opp til deg alle elsker deg". Som om jeg skulle vært den guden.

Som sagt, jeg prøver ikke være en dritt, og det er vanskelig for dere å vite hvordan dere skal behandle meg i en slik situasjon. Men som normale mennesker vet man vel når nok er nok?

Over til bursdagen min. Jeg fyller som sagt 19 år. Min første bursdag uten pappa. Jeg orker faktisk ikke gjøre denne dagen noe mer annerledes enn noen andre dager. Og det håper jeg folk har forståelse for. Prøver ikke å virke som en veldig "hei, alle elsker meg" person. Men håper dere forstår. De fleste vil være supergrei med meg pga det er bursdagen min oppi alt det vonde. Men det vil jeg da altså ikke.
Jeg vil bare trene og drikke proteinshake. Takk for meg.

Svar på spørsmål

Velger å svare på spørsmålene litt i ny og ne. Så her kommer noen svar;
Hvor mange tatoveringer har du?
Jeg har en på håndleddet, en på skuldra, en på ribbebeina/under puppen og en på fingen.

Røyker du?
Det kan hende jeg tar en på fest iblant, men i edru tilstand skjer det aldri lengre. Liker ikke lukta eller smaken.

Beste venner?
Vi er en jentegjeng vi kaller "jentekos<3" og det er de aller nærmeste jeg har. Så utenom gjengen har jeg min kjære sjelevenninne og bestevenninne Marthe og min gode og spesielle bestevenninne Martine!

Beste fest du har vært på?
Vanskelig å si, men elsker sommerfester! Føler du kan slippe deg litt mer løs da!

Hvordan føler du deg akkurat nå?
Akkurat nå føler jeg meg faktisk helt topp. Slik jeg ofte føler meg etter ei trening!

Hvordan tror du det kommet til og bli fremover? (med tanken på pappaen din)
Utrolig vanskelig. Det er greit nok at jeg enda er i sjokk og enda er veldig lei meg , men tror nesten det blir verre når vi kommer tilbake til "hverdagen" etter begravelse og slikt. Når alt på en måte er "over". Men så har jeg jo verdens beste mamma, venner og kjæreste som passer på meg og alltid er der.

Hva gjorde dere mest av i København?
Drakk og shoppa, haha!

Hvilken parafyme liker du best?
Bruno Banani.

Hva har du tenkt til og gå videre på etter eilert?
Først og fremst skal jeg se hvordan jeg trives i militæret. Og det er der jeg tror jeg vil "finne min vei". Men har tenkt litt på politiskolen og slikt, men 3 klasse har gått utrolig dårlig i og med at jeg har hatt det litt vanskelig med situajsonen med pappa og sånn. Men er det noe jeg vil, så skal jeg klare det!

gleder du deg til militæret? hvorfor vil du inn dit ?
Ja! Det jeg gleder meg mest til må være det å treffe nye folk og masse trening forhåpentligvis. Jeg elsker å oppleve nye ting og jeg vil på en måte bruke litt av friåret mitt på å gjøre noe fornuftlig! Og i tillegg ville ikke pappa at jeg skulle ha friår hvor jeg ikke gjorde noen ting.

Beskriv deg selv med 3 ord
Snill, livlig og litt smårar.

Hvor mye har du gått ned i vekt?
Rett over 4 kg. Hadde egentlig ikke hatt mulighet til å svare på dette spm om jeg ikke tilfeldigvis trødde på vekta igår. Jeg bygger muskler, samtidig som jeg skal få mindre fett og da kikker jeg ikke på vekta. Jeg kikker i speilet! Men er enda ikke ferdig med å gå ned så klart! Blir nok noen 5 kg til i hvert fall, selv om jeg bygget muskler i tillegg. Muskler veier mer enn fett, heheh.

Avhengighet

Har faktisk hatt en helt ok dag idag! Vært litt smådårlig iblant, men det må man vel bare regne med når man er i en slik situasjon.
Har jo verdens beste venner og en god kjæreste som holder rundt meg og passer på meg. Sov hos han inatt og sover her idag også. Trenger han så sårt denne tiden. Det er så vanskelig alt dette.. Jeg er så avhengig av de jeg er glad i akkurat nå. Er så godt, for når jeg er med de som betyr så mye, så klarer tankene å fly rett på andre ting.
Trening er også noe som hjelper utrolig mye!

God natt Pappa, og god natt dere!!

Strength

Humøret går opp og ned hele tiden. Merker som oftest at det er på kvelden sorgen presses inn i hodet mitt igjen. Kveldene går ofte til gråting og mimring med mamma.
Jeg har en trang til å ikke være så mye alene. Det er så vondt å være alene. Jeg trenger noen som er der og endten holder rundt meg eller får meg til å le. Slik var det ikke før han døde. Da ville jeg helst være alene i ny og ne.
Det er enda et sjokk. Og egentlig har det ikke gått opp for meg at pappa er borte for alltid. Hvordan er det mulig?

Den siste tiden han var syk så var han nede på omsorgssenteret. Han klarte ikke være hjemme. Og den siste tiden var han heller ikke seg selv. Han ble jo bare svakere og svakere og flere ting i kroppen hans sviktet. Og det er vel ikke rart jeg følte det ikke var min pappa som lå der? Pappa som alltid var god og rund. Pappa som alltid hadde et skummelt temperament, men verdens beste hjerte. Jeg er så stolt og så glad for at jeg har fått hele personligheten fra deg, sett bort ifra at jeg er jente og så klart har litt fra mamma også. Jeg er også utrolig glad for den klemmen jeg fikk av deg få dager før du døde. Den klemmen du nektet å slippe meg fra. Det var som om du visste det var den siste. Jeg savner den klemmen, og jeg savner hele deg enda mer. Kjære, fine pappaen min. Hvem skal sette meg på plass nå? Hvem skal fortelle meg at jeg må skjerpe meg og rydde det forbanna rommet? Og hvem skal jeg gjøre stolt på samme måte som jeg gjorde deg stolt?
Jeg er så forvirret. Det går ikke opp for meg. Folk forteller meg at jeg er sterk. Jeg er sterk. Men ikke så sterk som alle skal ha det til. Jeg gråter mye, men samtidig så har det som sagt ikke gått opp for meg enda og jeg er enda i sjokk. Tror den tiden hvor jeg må være sterk ikke har kommet enda. Den tiden hvor vi skal tilbake til hverdagen igjen og innse at det er noe som mangler..

Bra dag

Har hatt en så utrolig bra dag!
Mine aller beste venninner gjorde den super + alle andre fantastiske mennesker.
Jeg har fått sørget litt, men kvelden har faktisk gått til å bare ha det gøy. Ingenting å klage på. Nå har jeg hatt en lang og fin samtale med min fineste mamma som disket opp litt mat til meg når jeg kom hjem før jeg la meg litt i badekaret.
Nå er det tid for litt søvn. Håper du har sett hvor fint jeg har hatt det idag pappa! Har skålet og hyllet deg idag og fortalt alle hvor stolt jeg er av deg! Savner deg og elsker deg. God natt pappa <3
Og god natt alle dere fine mennesker som har kommentert så utrolig mye fint. Jeg har ikke ord!

Hvil ifred kjære

Endelig slapp du smerten, pappa. Det er et stort tap. Jeg ligger her i t-skjorta du brukte sist og tenker på deg. Det gjør så vondt. Det er både fysisk og psykisk vondt. Vi er alle utrolig sorgfulle og vet egentlig ikke hvor vi skal gjøre av oss. Det er som om vi har tapt en kamp mot verdens mest urettferdige og mest onskapsfulle jævel.
Jeg føler det er som en film uten en helt som kommer for å ordne opp. Vi er alle fortapt og ingen er der for å redde oss. Vi er bare noen som har tapt en urettferdig kamp som skulle vært omkamp av. Jeg har så lyst å spole tiden tilbake og prøve å gjøre alt annerledes.
Du fortjente ikke dette. Stakkars fineste pappaen min. Samtidig så fikk du endelig fred og slapp den smerten du gjennomgikk enda lengre. Jeg vet at du er her med meg, jeg vil alltid huske deg som den beste og mest elskbare pappaen i verden. Jeg har ikke ord på hvor trist jeg er akkurat nå. Jeg gråter konstant og kan ikke begripe at jeg aldri får se deg igjen. I et sekund trodde jeg at jeg hørte stemmen din, men jeg måtte raskt innse at jeg tok feil.
Hvorfor må det være så ufattelig urettferdig?
I mine øyne finnes det ingen Gud. Du har brukt din sjanse å bevise for meg at du faktisk finnes. Du er bare en stor kødd hele du.

Hvil ifred kjære Hans Fladstad, pappaen min. Jeg savner deg så mye og elsker deg over himmel og jord. <3

Min torsdag

Har hatt fagdag i sosialkunnskap og endelig fikk vi gå hjem å jobbe med oppgaver. Jeg er så gåen, tenkte å prøve å legge meg litt nedpå sofaen før jeg rydder rommet skikkelig.
I tillegg skal jeg ha ukas fjerde treningsøkt. Det trengs etter helgas godbiter. Føler jeg har gått opp 20 kg. Nå blir det utrolig strengt kosthold frem til sommeren og masse masse trening. Slik jeg liker det!

Skorpa på tattoen er snart vekke heldigvis. Den ser ikke ut nå. Blir fin når all skorpa er vekke. Woho

Fullført

Dagens treningsøkt fullført. For en deilig følelse. Jeg virkelig elsker å trene!!!
Skal komme meg på skolen imorgen. Er nødt å prøve å tenke på noe annet enn pappa. Selv om det er vanskelig og jeg klarer ikke være glad om jeg tenker på han. Det er så vondt. Hater urettferdigheten i livet..

Tusen takk

Deppa dag. Jeg er utslitt, lei og full av sorg. Takk for alle fine kommentarer og takk til alle mine venner og kjæresten min som gjør alt de kan for å få meg til å smile og å takle situasjonen best mulig.

Blogging gjør meg godt

Jeg har nettopp kommet hjem fra jobb, hivet i meg to knekkebrød og nå er jeg egentlig litt keen på å ta noen treningsoutfitbilder før jeg stikker å trener. Det hadde vært kult.
Jeg husker nå hvor godt det er for meg å blogge. Det å skrive ned alt du tenker og føler gjør ting litt lettere. Takk blogg.no for at du er der.
Jeg kommer til å fortsette med blogginga. Uten tvil.
Blogges.

Spørsmål?

Tenkte å ha en liten spørrerunde hvor dere kan spørre meg om alt dere vil og som får meg til å komme litt igang igjen med blogginga.

Så spør ivei. Har ikke noe tid på det, svarer når jeg syns det er nok.

Mc'donalds-bitch

God morgen.
Idag lot jeg meg selv forsove meg. Jeg hadde bare ikke ork. Så slik er det. Nå er jeg heldigvis på skolen, men kun til halv 2. Jobb 4 og trening etter det. Idag blir det styrke + intervall/løping. Ble altfor mye mc'donalds i helga. Så da må man trene!! Ohhhhnooo. Men fy søren å godt. Hekta på mc'chicken..

Lurer på om jeg skal ta en spørsmålsrunde hvor dere kan spørre om absolutt alt dere lurer på og jeg skal svare på alt.

Hjemmedag

Spesiel dag. Har vært mye tårer og mye latter.
Var hjemme fra skolen, først og fremst fordi jeg var hjemme kl 3 igår fra turen igår og var kjempesliten, men også fordi jeg var litt deppa og ikke orka omgås mennesker.
Våknet rundt 10, nede en tur på omsorgsenteret og sa hei til pappa og ga han en klem. Så dro meg og mamma og ordnet med nøklene til bilen.
Har vært en veldig "Alette dag" idag, bortsett fra at jeg stakk på trening hvor jeg trente med Tilde og så var jeg med Sergej. Trengte litt alenetid og prøve og samle meg og gjøre meg klar for skole imorgen.
Jeg er også nødt til å jobbe med prosjektet mitt til mediefaget imorgen. Det blir stress. Skal også på skolen imorgen. Føler akkurat det samme for det med å omgås mennesker enda, men jeg må prøve å komme meg på skolen og ikke få så ekstremt med fravær.
Men nå er det natta natta. Blogges!

Min fjerde tattovering

Russen har vært på russetur til København. Var en minnerik og utrolig bra tur. Fikk tatt tattoveringen jeg hadde så lyst å ta, og det gjorde turen min enda bedre.

Det var faktisk null stress å ta den. Rynket ikke på nesa en gang. Syns ikke tattoveringer er særlig vondt, men har jo ikke de største tattoene heller da. Men kan ærlig si ribbebeina er det verste.

Tattoen jeg tok er den fineste av de alle. Jeg er utrolig fornøyd. For de som ikke ser det, så har jeg tattovert "Pappa <3" på håndleddet.
Det er egentlig en minnetatovering for pappa, men samtidig så syns jeg det er en utrolig nydelig tatto. Jeg tattoverte det for å hylle den gode og fantastiske mannen han var. Beste pappaen og verdens beste mann for min mamma. Jeg er så stolt og så glad for denne tattoen og jeg er så stolt av min pappa som har vært så sterk og så flink. Og jeg er så stolt av å bære ditt "navn" på håndleddet mitt for resten av mitt liv.

Pappa

Det er hardt. Utrolig hardt å vite at snart er pappa vekke for alltid. Jeg må se realiteten i det. Det er sant og det må jeg bare prøve å kunne takle.
Eller..?? Hvordan skal man takle noe slikt? Å miste en person for alltid. Aldri kunne se den personen igjen. Det er pappaen min! Min eneste og beste pappa som må reise fra meg for alltid. Hvor er mirakelet? Hvor er rettferdigheten?

Igjennom sorgen ligger det utrolig masse raseri. Jeg er så ekstremt forbannet over urettferdigheten at jeg blir helt kvalm. Jeg hyler og skriker til jeg nærmest spyr. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Det er helt sykt at noe så vondt kan skje. Ikke bare det å måtte se sin pappa helt annerledes, rar og i tillegg langt ifra slik som han var før, men det å vite at han faktisk tenker og hører. Han er så redd selv. Han elsker oss. Og han sliter like mye selv. Jeg er så lei meg for dette pappa. Skulle ønske vi kunne vært sammen så utrolig mange flere år til. Jeg skulle gitt deg barnebarn, jeg skulle rydda rommet mitt, jeg skulle vaska bilen, jeg skulle vist deg at jeg er flink på skolen om jeg virkelig vil og jeg skulle gjort deg så utrolig stolt.

Da mamma fortalte pappa om at jeg må skal inn i militæret ble han utrolig glad. Det er dette han vil. At jeg skal komme videre i livet. Og det er ingenting jeg vil mer enn å gjøre det stolt pappa.
Foralltid di jente -Alette

Military girl

Jeg er såå gira. Jeg skal uten tvil inn i militæret. Skal trene og trene og trene og gjøre meg fortjent til den utdanningen jeg vil ta. Jeg tror jeg endelig har funnet min vei! Jeg er så glad!
Feirer det men ei hard økt etter skolen og super festing i København i helga.
Ting ordner seg selv om alt ikke er så veldig bra..
Blogges dere!

Gleder meg!

Siste dagen i uka og siste dagen i uka med trening. Har trent hver dag denne uka og er utrolig stolt av det. Har bare vært en glede i hverdagen og et høydepunkt av dagen. Gleder meg allerede til neste uke, selv om jeg ikke får trent torsdag, fredag, lørdag og kanskje ikke søndag. Da er vi på russetur. Så mandag, tirsdag og onsdag skal bli hard trening!!
Idag blir det litt styrke og gerilja. Skal bli deilig!
Blogges!