Ingenting er feil

Jeg er skadet for livet. Skulle ønske jeg aldri hadde gått igjennom triste og vonde ting. Som å miste noen. Noen utrolig nære mennesker. Jeg lurer så på hvordan person jeg hadde vært da.
Hadde de hormonelle sammenbruddene mine være mindre? Ville jeg vært lykkeligere? Gladere?
Jeg ville selvfølgelig vært gladere. For jeg går hver dag og tenker på hvor jævlig det er å aldri få se pappa igjen, og det å aldri få se kompisen min, Glenn, igjen. Det er som et slag i trynet å vite at livet mitt og mange andres ikke er perfekt. At det alltid er en vond tanke som kommer opp i hodet til veldig mange hver eneste dag. Så urettferdige ting å tenke på. Man tenker på hva vi kunne gjort annerledes. Hva vi kunne ha sagt før de dro ifra oss og hvor hardt vi ville ha klemt de uten å slippe, en aller siste gang.
Man kan si at man har det vondt av og til, men man innrømmer aldri at man faktisk sliter. Å slite psykisk. Å faktisk ikke vite om det er normalt eller om man faktisk trenger ordentlig hjelp og støtte. Å ikke ha noen rundt seg som forstår eller gir deg et ekstra spark i baken for å få deg i rette hender. Det er tøft. Utrolig tøft. Hva skal man si eller gjøre for å bli forstått? Alle takler ting på så utrolig mange forskjellige måter.
Jeg har gått igjennom sorg en utrolig lang periode og er enda ikke ferdig. Man blir aldri ferdig. Jeg vet akkurat hvordan jeg reagerer på ting og jeg vet hva jeg føler for å gjøre også. Ingen kan dømme meg for måten jeg takler ting på eller hvordan måte jeg sørger på. Jeg stenger meg som oftest inne og vil helst ikke være i store folkemengder, med mindre jeg er beruset. Jeg tar meg som oftest ei flaske vin i slike tilfeller. Det er ikke feil å gjøre det. Ingen kan fortelle meg at det er feil.
Dagen etter pappa døde var jeg på fest. Og det var det eneste som "hjalp" meg litt. Det er slik jeg takler ting på. Å at visse personer skal komme å fortelle meg at jeg gjør ting feil i en slil situasjon kan faktisk drite å dra. Er det noen som gjør en feil så er det dem som forteller deg at det er feil.

Ingen kommentarer

Postet av: KreativPote
Dato: 30.05.2014 Klokken: 01:59 - http://www.kreativpote.blogg.no


Helt enig. Bare du vet hva som hjelper der og da, ingen andre kan vite hva som er rett for deg. Ting vil nok alltid være tøffe å bære, men man lærer seg å leve med det på ett eller annet vis. Tror det er viktig å ta seg til til å sørge, gråte, minnes og le. At det er lov :)

Skriv en ny kommentar