Hvil ifred, skjønne deg

De siste dagene har vært utrolig vonde. På lørdag mistet jeg en av mine nærmeste kompiser.
Det har enda ikke gått helt opp for meg. Og det går utrolig mye opp og ned med sørginga. Jeg tenker enda på om det er noe vi kan gjøre eller noe vi kunne gjort annerledes for å kunne få deg tilbake. Er det virkelig sant? Får vi aldri se deg igjen?
Den var hard å svelge. Den forferdelige nyheten. Jeg føler alt og alle bare drar vekk. Ingen gode mennesker skal få leve lengre. Hvor er logikken? Hva er meningen med livet når vi gang på gang skal bli så utrolig såret og ødelagt? Jeg har til tider følt meg som en robot. Et menneske uten følelser. Jeg føler jeg er helt ødelagt innvendig og at alle følelsene mine har blitt utnyttet til det fulleste og at det ikke er noe mer igjen av de. Jeg er stoneface all over. Hva er det igjen av meg. Hvem er det som styrer dette her? Hvorfor tar du vekk alle vi et glade i?
En så uskyldig ung gutt, som hadde hele livet sitt foran seg. Jeg tenker på familien som ikke har sett gutten sin siden 1.desember ifjord, og de aller nærmeste kompisene hans som sitter igjen med en person som mangler, for alltid.
Det er så hardt å innse at det er sant. At gode, skjønneste Glenn, er borte for alltid. Den skjønne gutten som dro alle jentene med ut på dansegulvet og hadde en dansefot som ingen andre. Gutten som sjarmerte jentene bare med smilet og den fantastiske humoren. Gutten som alltid hadde en morsom kommentar på lager. Og gutten som alle var så sinnsykt glade i. Det er så ufattelig vondt. Måtte du hvile ifred, kompis.

Én kommentar

Postet av: prinsessen
Dato: 30.04.2014 Klokken: 14:13 - http://prinsessen.blogg.no


Nie, off så JÆVLIG trist! RIP fra meg! håper tiden din blir bedre

Ha en herlig dag videre, fine deg <3
Postet av: traust
Dato: 30.04.2014 Klokken: 14:23 - http://www.traust.blogg.no


sånt er ubeskrivelig trist og føles så urettferdig - føler med deg, klem.

Skriv en ny kommentar