Savnet og sorgen

Jeg kan virke kald som is. Ikke virke lei meg i det hele tatt. Gå rundt å smile, feste, hyle, le og ha det gøy. Men innerst inne er jeg knust. Jeg søker tilflukt hjemme i min egen seng eller i armene til min kjære. Jeg savner pappa så mye at det verker i hele kroppen. Det er så sinnsykt trist og vondt å tenke på at jeg aldri får se han igjen. Jeg gråter meg ihjel nesten hver gang jeg tenker på det. Virkeligheten er vondt. Pappa er borte for alltid. Han fikk aldri barnebarn og han fikk aldri fyllt 50 år. Han var så ung! Han fortjente ikke dette. Gud finnes ikke og det sårer meg enda mer med tanke på at jeg trodde han fantes før. Ingenting kan stoppe alt vondt. Ingenting! Skulle ønske pappa aldri fikk kreft. Da ville han enda vært her og passet på meg og sett meg bli ferdig med videregående. Sett meg gå inn i militæret. Sett meg få barn og bli verdens beste bestefar. Men nei. Livet er så jævlig urettferdig.

4 kommentarer

Postet av: momtolucas.blogg.no
Dato: 10.06.2013 Klokken: 16:57 -


Kondolerer! :-/ Var faktisk veldig trist å lese..
Postet av: Anette H
Dato: 10.06.2013 Klokken: 17:59 - http://www.kr0lla.blogspot.com


Sender deg en klem, Alette! <3
Postet av: Helene Dale Ubostad
Dato: 12.06.2013 Klokken: 12:43 - http://www.helenedaleubostad.blogg.no


Uff, blir så lei meg! Her for deg om du trenger det <3
Postet av: Cecilie
Dato: 16.06.2013 Klokken: 16:09 -


<3

Skriv en ny kommentar