Savnet og sorgen

Jeg kan virke kald som is. Ikke virke lei meg i det hele tatt. G rundt smile, feste, hyle, le og ha det gy. Men innerst inne er jeg knust. Jeg sker tilflukt hjemme i min egen seng eller i armene til min kjre. Jeg savner pappa s mye at det verker i hele kroppen. Det er s sinnsykt trist og vondt tenke p at jeg aldri fr se han igjen. Jeg grter meg ihjel nesten hver gang jeg tenker p det. Virkeligheten er vondt. Pappa er borte for alltid. Han fikk aldri barnebarn og han fikk aldri fyllt 50 r. Han var s ung! Han fortjente ikke dette. Gud finnes ikke og det srer meg enda mer med tanke p at jeg trodde han fantes fr. Ingenting kan stoppe alt vondt. Ingenting! Skulle nske pappa aldri fikk kreft. Da ville han enda vrt her og passet p meg og sett meg bli ferdig med videregende. Sett meg g inn i militret. Sett meg f barn og bli verdens beste bestefar. Men nei. Livet er s jvlig urettferdig.

4 kommentarer

Postet av: momtolucas.blogg.no
Dato: 10.06.2013 Klokken: 16:57 -


Kondolerer! :-/ Var faktisk veldig trist lese..
Postet av: Anette H
Dato: 10.06.2013 Klokken: 17:59 - http://www.kr0lla.blogspot.com


Sender deg en klem, Alette! <3
Postet av: Helene Dale Ubostad
Dato: 12.06.2013 Klokken: 12:43 - http://www.helenedaleubostad.blogg.no


Uff, blir s lei meg! Her for deg om du trenger det <3
Postet av: Cecilie
Dato: 16.06.2013 Klokken: 16:09 -


<3

Skriv en ny kommentar