Hei, jeg sørger faktisk

Følelser folkens! Trykk deg vekk om du ikke orker å lese om hvor forferdelig jeg har det! Haha.
Neida, har det ikke forferdelig, men som alle sikkert vet (håper jeg?) så har jeg det faktisk ikke noe særlig kult, for å si det på en kul måte. Okei, alvor; Jeg er utslitt og går med en klump i magen hver eneste dag. Jeg søker ikke etter sympati, er det noe jeg ikke gjør så er det å SØKE ETTER, ELLER FORTELLE NOEN AT JEG VIL HA SYMPATI. Eller i det hele tatt hinte til det. Som; "Hei, jeg gråt i hele går og jeg fikk ikke sove pga jeg kun tenkte på pappa." Slike funfacts gir jeg ikke noen utenom typen min og noen ganger mine næreste venninner. Men det er sjeldent. Jeg er en veldig innelåst person. Ord sitter fast i munnen min. Er faktisk helt sykt. Jeg klarer ikke snakke om det. Kun noen få ganger hvor jeg har mine "moments" hvor jeg faktisk kan fortelle litt. Er kanskje fordi jeg noen ganger føler at "støtten" kun er ord. Ingenting annet enn ORD. Det har snart gått 2 måneder, da er jeg vel over sorgen? Right?
Jeg merker så sykt hvordan jeg er blitt forandret som person. Jeg er sterk. Jeg er jævlig sterk! Jeg omgåes med mennesker som driter i meg hver dag og mennesker som ikke kunne brydd seg mindre enn hvordan jeg har det. Men også mennesker som bryr seg - gode venninner. Og jeg lever enda! Jeg har kommet meg igjennom det.
Jeg vet at jeg selv er en støttende person, jeg gir mer enn ORD. Og da skjønner jeg ikke hvorfor ikke andre kan gjøre det samme? Hva får jeg igjen? Jeg har mange gode venner som støtter meg opp som sagt, ikke missforstå. Sikter ikke til noen personlig. Men noen tilfeller så føler jeg meg glemt og forlatt. Jeg trenger faktisk mennesker rundt meg. Jeg føler noen ganger at jeg er sykt alene og at jeg er usynlig.
Jeg ser på livet som en stor utfordring. Livet uten pappa blir utrolig vanskelig. For jeg tenker kun på han. Klarer ikke konsentrere meg på skolen når jeg er så sykt sliten i hodet. Det føles faktisk som om hodet mitt er helt lamma og utslitt og ikke orker suge til seg mer. Hodet mitt har fått nok og er for opptatt med å sørge og tenke på pappa. Det er så vanskelig. Skulle virkelig ønske jeg kunne forklart hvor vanskelig det er til visse personer. Det gjør meg faktisk utrolig rasende at folk oppfører seg slik de gjør mot meg noen ganger. Og overraskende nok så er det ofte voksne mennesker! Voksne mennesker burde kanskje forstå litt, mener jeg. Der tok jeg feil, gitt. Alt sårer så utrolig mye mer enn det kanskje vanligvis gjør. Jeg er så sårbar nå. Og hvor mange ganger må vel ikke jeg si det? Ingen forstår. Men hvem bryr seg vel om det?

Til slutt vil jeg takke alle som kommer å gir meg klem, som får meg til å smile, får meg til å le og gjør dagen min gøy og bra. For noen gode mennesker og venninner dere er! DET ER STØTTE DET. Jeg blir som sagt veldig fort såret av kanskje små ting, men jeg blir også omvendt veldig glad for de minste ting. Jeg har lært å se små gleder i livet. Livet er for kort.
Ja, pappa fortjente ikke å kun bli 49 år. Og det sårer meg så dypt inni sjela at han måtte gå igjennom en slik vond sykdom som kreften. FY FAEN SÅ URETTFERDIG. Jeg savner og tenker på han hver dag. Jeg drømmer om han nesten hver natt og tror hver morning at han er tilbake. Det er som et hardt slag i trynet hver morning. Derfor er det noen ganger jeg ikke klarer å komme meg på skolen. Fordi allerede tidlig om morningen at jeg skal føle sorg. Det er så vondt. Kan ikke beskrives. Slik livet mitt er nå er veldig rart. Veldig i ubalanse og veldig komplisert. Jeg trener mye for å føle meg bra. Det hjelper. Og i tillegg handler livet mitt om å gjøre pappa stolt. Og jeg elsker faktisk å fortelle om hvor flott han var! For en fantastisk mann!
Dette var en ærlig sak å ta opp. Woow.
Er så mange som lurer og spør. Så tenkte å lage et skikkelig innlegg om det heller.

4 kommentarer

Postet av: June Minaj Mathers
Dato: 08.05.2013 Klokken: 17:28 - http://p0kerfaacee.blogg.no


herregud, jeg kondolerer kjære..
Postet av: Veronica Stølen
Dato: 09.05.2013 Klokken: 13:33 -


Syns det er veldig tøft av deg og skrive hva du føler! Ingen tvil om at du går igjenom en tøff periode!

Og mange tror at den værste tiden er over nå, men det er nå en begynner og merke savnet. Det er i denne tiden det er viktig å ha familie å venner og snakke med, slik at en ikke blir glemt. Selv om hverdagen går videre så forsvinner ikke sorgen uten videre :-(

Står stor respekt av deg at du klarer å "slå av" følelsene litt slik at du klarer å nyte russetiden din litt og trene. Vis enn ikke klarer det så stopper jo alt opp. Syns du er flink, å tenker masse på dere <3

Legger med noen ord jeg syns passer til deg i denne tiden <3

(Kinesisk visdomsord)

Sorg er som en trekant som dreier rundt i hjertet

med spisser som risper. Det gjør vondt, forferdelig vondt

til trekantenes spisser er avslitt og det bare

er en kule igjen, som glir rundt uten smerte.

Sorg er en prosess som tar tid, men den tar slutt.

Hvor lang prosessen er beror på hva vi har mistet,

hvilke ressurser vi selv har og hvilken støtte

vi mottar fra omgivelsene våre.

Men når gleden over det du har hatt,

overskygger savnet av det du har mistet, når du vet

at du aldri villet unnvært det du har tapt,

selv om du var klar over at du en gang

kanskje måtte gi slipp på det, da er trekantens spisser

avslitt og kulen blir en skatt i ditt hjerte.
Postet av: LindyK
Dato: 30.05.2013 Klokken: 22:36 -


Den teksten traff meg virkelig i mitt hjerte. Du er blitt så flink til å skrive, synes jeg! Vil også bare si at det kan være en god ting at du nå vet hvem som er der for deg, også i vonde tider. Det er de du vil ha i livet ditt! Så vil jeg si det at det er så utrolig mange folk som bryr seg om deg og tenker på deg. Jeg kjenner deg ikke engang så veldig godt, men tenker ofte på deg og hvordan det går med deg. Og nå vet jeg ikke hva mer jeg skal skrive, men bare husk: Det er mange som bryr seg om deg og du har TOTALT lov til å sørge og være lei deg. Hjerte ditt må samle seg igjen og det tar tid. Folk som ikke tar hensyn skulle hatt juling. Håper du får en fiiin sommer, Alette <3
Postet av: Alette Fladstad
Dato: 31.05.2013 Klokken: 14:59 - http://alettes.blogg.no/


LindyK: Masse tusen takk fine og gode deg <3

Skriv en ny kommentar